Fordeler og ulemper ved isolasjon

Isolasjon, frilegging eller dypetsing (kjært barn har mane navn) av fotografier er en måte å behandle bilder på som er veldig vanlig. Det gjøres i et bildebehandlingsprogram som f.eks Adobe Photoshop.

I all enkelhet går teknikken ut på at man digitalt “skjærer ut” et objekt fra et bilde, slik at omgivelsene blir borte og man sitter igjen med et isolert objekt. All “bakgrunns-støy” blir fjernet fra bildet og man får all oppmerksomhet på det man ønsker å vise fram. Fordelen med er at man kan plassere bildet på en hvilken som helst bakgrunn. Det ser ut som om objektet ligger “oppå” en hvit side, en farge, en mønstret bakgrunn eller til og med (når det passer) på et annet bilde.

Forutsetningen for å kunne bruke denne teknikken, er at HELE det objektet man ønsker å isolere er synlig i det originale bildet. Et bilde der deler av en ting eller en person er delvis skjult bak noe annet, er ikke egnet for frilegging. Heller ikke hvis bildet i utgangspunktet er beskåret, slik at deler av et objekt eller person kommer “utenfor” bildekanten.

Frilagte bilder er veldig fleksible og kan gi en spesiell stil til et grafisk uttrykk. Det er imidlertid noen fallgruber man kan gå i når man bruker isolerte bilder på nettsider eller i trykksaker, spesielt når det gjelder portretter av mennesker.

Jeg tenker f.eks på en nettside eller i en trykksak som presenterer bilder av personer, som en “om oss” side eller en presentasjon av foredragsholdere på en konferanse.  Bilder der personen er frilagt og “slutter” utenfor bildeflaten ser merkelige ut hvis ikke bildeflaten er definert ved hjelp av en ramme.

Folk får “hjørne-skuldre” og det blir vanskelig å plassere tekst i forbindelse med bildet fordi det ikke har noen klar avgrensing som man kan justere teksten i forhold til. Ja visst, webdesigneren selv “vet” at bildet går helt ut til kantene på bildeflaten, men hvis bakgrunnen er hvit, vil øyet vårt ikke oppleve det. Det vi SER er en udefinerbar grafisk form som flyter for seg selv på siden, uten en klar relasjon til tekst eller andre elementer.

I runde bilder blir virkningen at personen får en “buet” kant nederst, den øvre kanten er usynlig på grunn av den hvite bakgrunnen, som “blør” ut og blander seg med den hvite siden bak.

Jeg synes et portrett er bedre tjent med å ha med en diskret bakgrunn. Da vil bildet optisk fylle ut sin egen form, mao. hele den flaten som er satt av til det i komposisjonen. Bildet blir da et definert grafisk element.

Se illustrasjonen under som er basert på konkrete eksempler jeg har støtt på i min virksomhet.

Så hører jeg tydelig at du spør: Hanne, er dette så farlig da? Det er jo bare snakk om små visuelle detaljer. JA. I alle sammenhenger er det nettop små visuelle detaljer som, uten at du er bevisst på det, registreres i hjernen din og trekker et inntrykk opp eller ned. Dette SER IKKE PROFESJONELT ut, sier vi, uten å kunne forklare helt hvorfor. Din grafiske designer har et trenet øye og kan hjelpe deg å unngå brølere som forteller en historie om din virksomhet, som du ikke vil være bekjent av. Så ja, detaljer er viktige. The devil is in the details.

Du kan lære mer om denne frileggings-teknikken og få noen gode tips om fotografering av personer, i denne videoen:

https://yourbrandvision.no/3-tips-for-fotografering/

Det er ikke så lett å vite hvor man skal starte med visuell branding og grafisk design.
La oss ta en prat, og se hvordan jeg kan hjelpe deg der du befinner deg akkurat nå!
Du kan avtale en tid ved å sende en mail til hanne@yourbrandvision.com. Jeg er nysgjerrig på hva du har å si! Denne samtalen er kostnadsfri.