Er det noen som husker at vi spurte "frøken"om lov til å "pynte" når vi…
Å identifisere farger
Farger, som folk, trenger å kunne identifiseres. Vi må vite “hvem de er”. Folk blir identifisert ved hjelp av fødselsdato og person-nummer. Farger blir identifisert ved hjelp av fargekoder. Hovedhensikten med å bruke fargekoder er å kunne reprodusere den samme fargen på nytt og på nye. Fargekoder er temmelig strikte greier. Det holder ikke å bruke navn som bringebær-rød, ferskenfarget eller petrol, fordi folk tolker disse fargenavnene helt forskjellig. En fargekode overlater ingenting til personlig tolkning. Den er som en fysisk formel.
Før personlige datamaskiner og fjernsyn, erfarte folk farger via trykkede materialer, kunst og fra naturen selv. I dag opplever vi farger først og fremst via data-skjermer. På skjermer blir farger produsert ved hjelp av lys. Det er 3 forskjellige lyskilder, eller “lamper”, en rød R, en grønn G og en blå, B. Ulik mengde lys fra disse lampene blander seg for øyet vårt og gjør det mulig å gjengi alle de fargene som rommes i det såkalte RGB-fargerommet. For å beskrive for en nettleser (som Chrome eller Safari) hvilke “lamper” som skal tennes og slukkes for å lage en bestemt farge, brukes de såkalte hexadesimale fargekodene, –du vet de som har et #-tegn foran seg?
Fortsatt må vi av og til trykke noe. Det kan være vi kjøper en annonse i et magasin eller vil ha en plakat for et event. Å presentere de hexadesimale kodene til en trykkpresse, duger ikke. Det er helt gresk for den. Til trykk brukes CMYK-koder, som relaterer seg til 4 bestemte trykkfarger. Disse fargene blander seg på papiret (og for vårt øye) og lar oss oppfatte dem som mange ulike farger. Det totale antallet farger som kan bli produsert på denne måten kalles for CMYK-fargerommet.
For å kunne beskrive fargene for ditt brand trenger du disse kodene:
Pantone-farger benyttes i en trykkprosess der en farge blir blandet FØR trykking, omtrent som når du går ut og kjøper et spann med maling for å pusse opp badet.
VIKTIG: Å sammenligne farger som blir produsert på ulike måter, er som å sammenligne epler og pærer. Farger som blir laget av lys på en skjerm er mye mer levende og skinnende enn en trykket farge noen gang kan bli. Å blande lys og å blande blekk kan aldri gi de samme resultatene. En fantastisk farge som du ser på en skjerm kan aldri bli 100% den samme på trykk, uansett metode. Når vi bestemmer en CMYK versjon av en RGB farge må vi gjøre et kompromiss. Vi definerer og navngir CMYK versjonen i visshet om at den kun er en CMYK representant av RGB-skjermfargen. Når vi vet dette, kan vi unngå å bli skuffet når det ferdige trykk-resultatet foreligger.
Hvis du trenger hjelp til å velge og beskrive ditt brands farger ved hjelp av korrekte koder for skjerm og print, hjelper jeg deg gjerne! La høre fra deg!
Last ned din kostnadsfrie,
praktiske guide til
Visuell Branding!
Comments (0)