Thou shall not use Comic Sans

Jeg holder på å lese en bok av Luvvie Ajayi som heter “I am judging YOU – a do-better-manual”. Dette er en et friskt vindkast av en bok der alle får sine pass påskrevet, litt eller mye. Dama er virkelig ikke redd for å ta bladet fra munnen, og jeg finner det svært befriende.

En av de tingene som får gjennomgå er bruken av fonten Comic Sans. Det er deilig at det for en gangs skyld er noen andre enn meg som har sterke meninger om dette. 

Jeg holder på å lese en bok av Luvvie Ajayi som heter “I am judging YOU – a do-better-manual”. Dette er en et friskt vindkast av en bok der alle får sine pass påskrevet, litt eller mye. Dama er virkelig ikke redd for å ta bladet fra munnen, og jeg finner det svært befriende.

En av de tingene som får gjennomgå er bruken av fonten Comic Sans. Det er deilig at det for en gangs skyld er noen andre enn meg som har sterke meninger om dette. Fonter sier mer enn de ordene som er satt med dem, som jeg har sagt flere ganger tidligere. Noe av det Comic Sans sier (uten at brukerene er klar over det) er at du ikke har noe imot å bli oppfattet som naiv, barnslig og lite seriøs og at du ikke ANER noe om hvilke signal-effekter som ligger latent, ikke bare  i hvilken i Comic Sans, men i hvilken som helst font. Det er skrevet en hel bok om dette, som heter “Thou shall not use Comic Sans” og det er ikke uten grunn. Disse er:

1. Isolert sett, som font betraktet er Comic Sans søppel og i beste fall KUN egnet for tegneserier. Helst ikke engang det. Det finnes haugevis med såkalte “håndskrevne” fonter som har mer spenst, individualitet og snert enn Comic Sans. Det er rett og slett snakk om veldig dårlige bokstaver, på samme måte som f.eks materialer i billige plagg som ikke tåler bruk, men går i stykker med en gang. Comic Sans får din visuelle kommunikasjon til å revne.

2. Signaleffekten. Comic Sans brøler til verden at du er totalt uvitende om hvor skrekkelig upassende den er. Å bruke den er som å komme fullstendig feil antrukket i et forretningsmøte. Jeg er klar over at disse anledningene ikke er så stive og formelle som de engang var. Man har sluppet opp og tillater jeans til dressjakke, slips-løshet og til og med (kule og dyre) “joggesko”. Vi som er “kreative” får lov til møte opp i våre farger, sjal og løse gevanter. 
MEN DET ER INGEN SOM KOMMER I PYSJ. 

Dersom du gjør det vil du øyeblikkelig bli omgitt av en stillhet som er så TOTAL at du kan høre at de øvrige tenker: “Har det rabla for henne?” eller “Er dette en practical joke av noe slag?”. Akkurat det samme skjer hvis du bruker Comic Sans der du har til hensikt å virke profesjonell. Vi tror det har rabla for deg eller at du prøver deg med en dårlig vits. Så du er herved advart: Ikke gå i pysj i forretningsmøter. Ikke bruk Comic Sans. Begge deler er like på trynet.